Vår, endelig vår!

Endelig tid for kortermede løpeskjorter.
Endelig tid for kortermede løpeskjorter.

Endelig er det vår i lufta og i dag har jeg hatt årets første løpetur i ermeløs skjorte, i ren eufori over våren la jeg inne et par kilometer ekstra, for å nyte dagen. I morgen er det Boston Marathon, et av klodens mest prestisjefylte løp. Og jeg gleder meg til april neste år, siden jeg nå har prekvalifisert meg til å løpe der. For to år siden kom jeg på jobb i NRK Dagsnytt omtrent samtidig som det smalt ved målområdet i Boston.

Ernst med Oslo Maraton medaljen
Ikke bare medalje, men også en tid som garanterer start i Boston i april 2016.

Om ett år skal jeg altså løpe de 42.295 meterne en maraton utgjør, i Bostons gater. For å få være med må man kvalifisere seg. Jeg bestemte meg for å prøve å klare kvalifiseringskravet med en margin på 10 minutter under Oslo Maraton i fjor høst, og gleden var stor da jeg krysset mållinja etter 3 timer og 29 minutter, en solid personlig rekord for en som tidligere har løpt på 3.46 i Amsterdam, men først og fremst en garanti for å få løpe i Boston våren 2016. Oslo Maraton var nemlig et par uker for sent til å regnes som kvalifiseringsløp for årets utgave av Boston Marathon.

Slik treningssituasjonen har vært i vinter kan jeg egentlig prise meg lykkelig for at jeg ikke er påmeldt morgendagens løp. Dagens 13 kilometers løpetur fra Stabekk til Bygdøy og tilbake er nemlig årets lengste løpetur så langt. Først stoppet artrosesmerter treningen fra midt i desember til midt i januar. Kraftig betennelsesdempende medisin måtte til for å få ned hevelsen i høyre stortå. Men vedlikeholdsbehandling med Olivita, sel- og olivenolje vidundermiddelet som er utviklet i Tromsø, gjør at løping igjen er mulig.

Så kom årets skitur i påsken, som førte til en forstuelse av ett eller annet mystisk slag i midtfoten. Et par dager med is og foten høyt og ei uke uten løpesko, gjorde igjen suses, men direkte topptrent kan man ikke påstå å være etter en slik opplading til løpesesongen.

Ernst i vintertøy på Fornebu
Løping om vinteren krever både klær og skarpe pigger i skoene.

Men i dag var det som sagt vårfornemmelser i lufta, et par velbrukte Asics DS Trainer, som egentlig er nedgradert til arbeidssko i hagen, er trygge støtdempere. Risikerer foreløpig ikke for lange turer med favorittparet fra Newton. Risken er at det blir for markant forfotløping med giktiske stortær.

Mellom 15 og 20 grader, strålende sol og en laber bris er drømmeforhold etter en lang vinter. Så tidlig i sesongen (i forhold til at jeg ikke planlegger å løpe noe maraton før tidligst i september, muligens så sent som i oktober), er det dagsformen som avgjør hvor lang søndagsturene blir. De er som regel ukas lengste turer – og øker suksessivt fra 8-10 kilometer vinter og vår til å bli 15, 20, 25 og til slutt 30 kilometer nestsiste søndag før årets maratonløp gjennomføres. Se treningsopplegget til Grethe Waitz her – som ikke er en lettvint vei til maratonformen, men en vei som gjør maratondistansen gjennomførbar for enhver nybegynner. Klarer du å løpe 30 kilometer i norsk høstkulde uten konkurrenter og uten oppmuntrende tilrop fra publikum, så klarer du 42 kilometer med startnummer på brystet.

Dagens treningstur var også årets første i retning Frognerstranda, Bygdøy og tilbake langs den idylliske strandstien mellom Vækerø og Sollerud. Riktig mange er ute og løper, sykler eller spaserer langs gang og sykkelstiene som går langs E18 mellom Sandvika og Oslo. Samtidig som knoppene spretter på trær og busker så ryr det folk ut på veiene. Det er så man blir rent glad av å se at naturen og menneskene hyller våren på denne måten.

2 tanker om “Vår, endelig vår!”

  1. Hyggelig At du har fått på deg skoene igjen. Savner no enda bilder og hendelsesforløpet til skihendelsen din.

Det er stengt for kommentarer.