Nok et maraton i NYC

Skoene fra NYC Marathon 2010
New York Marathon 2010

Da jeg løp mitt andre maraton så skjedde også det i New York City. Et løfte til min kjære som jeg måtte ut med 50.000 kroner for å oppfylle. For selv om man har fått startnummer gjennom trekningen ett år, betyr det ikke at flaksen varer evig. Dermed er man nødt til å kjøpe dyre turpakker gjennom reisearrangører som har tilgang til startnummer til sine pakketurer.Da jeg kom i mål i 2009 sa min kjære samboer Kristin; «Neste år vil jeg også løpe». «Klart det», svarte jeg kjekt og logget meg på pc’en der og da for å melde oss på 2010-varianten. vel og bra så langt, men faktum er at sjansen for å komme med på trekningen er rundt 8-10 prosent. At to som melder seg på sammen, er med andre ord omtrent halvparten så sannsynlig.

I mars 2010 da trekningen skjedde, viste det seg at ingen av oss hadde fått startnummer. Men et løfte er et løfte, og dermed startet jakten på en reisearrangør med ledig plass og to startnummer. Det fant vi hos Springtime travel – som selger pakketurer med fly, hotell på Times Square og startnummer til løpet.

Kristin med sitt første startnummer i NYC Marathon.
Kristin med sitt første startnummer i NYC Marathon.

Dermed kunne både jeg og Kristin starte forberedelsene. Jeg med mål om å tangere eller forbedre tiden fra min første maraton, Kristin med mål om å fullføre. Begge tok i bruk suksessformelen fra 2009, Grete Waitz sitt treningsopplegg som garanterer at det er gjennomførbart å fullføre 42 kilometer, og som forutsetter at du løper fire dager i uken i 17 uker. Programmet finnes i forenklet form her.

Vi ville som «vanlig» kombinere turen over Atlanteren med en ukes solfeire. Denne gang i Florida. Dermed måtte vi forhandle litt med turarrangøren og få skilt ut flybillettene fra pakken, noe som går greit med de fleste arrangører.

Vel fremme i New York ble vi innkvartert på Hotel St. James på 45. gate, ikke langt fra Times Square. Hotellet valgte vi på grunn av pris og beliggenhet – ikke på grunn av fasilitetene.

Springtime dro oss med på et par morgenløpeturer – en i nærområdet og opp til Central Park, en til sørspissen av Manhattan hvor vi løp High Line, en park laget over byens gater på en nedlagt toglinje gjennom Meatpacking district. Vi ble også med på FN-løpet som arrangeres dagen før maratondagen.

Ernst krysser mållinjen med det norske flagget på brystet
Målgang i Centtral Park 2010

Løpet ble en like stor opplevelse andre gang som den første. Men jeg hadde bestemt meg for å ha mindre vondt ved målgang og ha en større opplevelse underveis. Derfor løp jeg mindre på sluttid og mer på følelsen av velvære. Til tross for dette – etter 42 kilometer var jeg helt kjørt og klar for å senke legemet ned i badekar med iskuber i vannet for å stoppe indre blødninger i muskelfibrene. Samtidig ble champagne lagt på kjøling så den var klar til Kristin hadde målgang halvannen time etter meg (en kombinasjon av senere start og litt lengre løpstid.) 3.56.55 var sluttiden min, Fire minutt saktere enn året før – og veggen kom enda tidligere til tross for rolig utgangshastighet.

Ernst med medalje rundt halsen
Medaljen får du like etter målgang.

Men underveis rakk jeg å nyte publikum og musikken – og jeg gikk på en Starbucks for å ta en kaffe og gjøre en oppdatering i sosiale medier med wifi’en deres.

Kristin på havfisketur i Florida keys
Kristin koser seg på havfisketur i det karibiske hav – en passe premie for gjennomført maraton.

Og Florida Keys – Key West og Miami Beach som var årets «premie», var slett ikke verst det heller. I tillegg til havfiske i det karibiskehav opplevde vi Hemingways hjem og legendariske Miami Beach med Art Deco hotellene – og fantastiske løpeturer langs den lange stranda.